søndag 23. januar 2011

Fate is kind

En ny jeg er født

Kjærlighetskraften fyller henne. Hun sitter der og kjenner hvordan det beskyttende skallet hun har omgitt seg med sprekker. Hun har vokst ut av det. Kjærligheten har brutt i gjennom. Kjærligheten har inntatt henne. Hun reiser seg. Rister kokett på håret. Den usynlige jeg er død. En ny jeg er født. Hun er prinsesse i sitt eget liv. Hun eier rommet. Nå kan ingenting stoppe henne. Hun setter den ene foten elegant foran den andre. Selvsikkert skrider hun over gulvet, letter og flyr inn i fremtiden.

Et rosa armbånd

Hver gang han sårer henne trer hun en sort perle av nag på armbåndet sitt
Hun bærer det på seg hver dag
Kjenner hvordan det tynger

En dag betrakter hun en lykkelig kvinne og spør seg selv
Hva er det hun har som ikke jeg har
Det er åpenbart:
Et rosa armbånd

For hver gang han gleder henne trer hun en rosa perle av kjærlighet på armbåndet. De svarte perlene kaster hun.

Et gullkantet hjerte

Du ska få en dag i måra som rein og ubrukt står
med blanke ark og farjestifter tel,sang Alf Prøysen.

I dag er det jeg som sitter her med blanke ark. Jeg skal male mitt eget liv. Livet er representert ved et hjerte. Jeg vil fylle hjertet med vakre farger. Rødt og rosa for kjærligheten.

Du har vel ikke bare fylt livet ditt med kjærlighet, spør noen. – Nei. Svarer jeg. Da hjertet ble til hadde det huller for motgang og små topper for medgang.

Nettopp derfor velger jeg meg kjærlighetens farger. Jeg vil fylle alle hullene med kjærlighet. De små toppene er vakre symboler på vakre opplevelser og suksess. De beholder jeg.

Jeg fører selv penselen. Jeg bestemmer selv retningen på mitt liv. Hva ønsker jeg meg?

Frihet. Sommerfuglen er en god ambassadør for frihet. Jeg dekorerer bildet mitt med sommerfugler.

Tid. Tid til de som betyr noe for meg. Tid til å springe barbeint i gresset, tid til å observere en snøkrystall falle. Tid til å fylle mitt liv med det jeg vil det skal romme.

Jeg velger meg gull. Et gullkantet hjerte, et gullkantet liv.